Han ble presentert i siste nummer av menighetsbladet:
– Hvem er Per Olav Vangen?
– Ja, hvem er nå jeg? Jeg er 56 år og fra Trondheim. Gift og har to barn som er på vei ut av redet. Kona arbeider på Holmlia, og kommer til å fortsette med det. Jeg er en trønder som har flyttet til Oslo. Før jeg begynte som prest hadde jeg 10 år som miljøarbeider innen psykiatrien, blant annet på Bjerketun her i Bærum. Jeg tjenestegjorde som feltprest på Banak flystasjon og ved Garnisonen i Porsanger tidlig på 1990-tallet, var fem år på Heimdal og Tiller i Trondheim og har de siste 17 ½ år altså vært sokneprest i Ljan og Nordstrand.
– Jeg er glad i å lese og liker godt å trene. Men i høst løp jeg på meg et tretthetsbrudd i lårhalsen og hinket rundt på krykker i fire måneder. Jeg er også svært sosial og trives godt i lag med gode venner. Jeg vil vel si jeg leser mye og jeg trives veldig godt som prest. Jeg er glad i folk og liker å omgås folk og jeg har hund, så da treffer man jo alltid folk. Jeg er heller ikke spesielt formell – og ser fram til den nye tjenesten og nytt bosted.
– Hvordan er Per Olav som prest?
– Jeg ser på meg selv som allmennpraktiker og allrounder, og det er viktig for meg å bruke god tid på å bli kjent med menighetens ulike aktiviteter. Jeg er absolutt en lagspiller og trives med å arbeide i team, både med ansatte i staben og alle frivillige i menigheten.
– Jeg knyttet sterke bånd til menigheten i Ljan og Nordstrand ved å bo i menigheten som en integrert del i lokalmiljøet. Samtidig vet jeg også at en del prester opplever anonymiteten ved ikke å bo i menigheten som god. Jeg lever derimot veldig godt med å være synlig som prest, og prest er jeg jo 24 timer i døgnet og sju dager i uka – jeg fyller rollen som Per Olav
uansett.
– I Ljan og Nordstrand har jeg døpt mange av de barna som jeg fikk som konfirmanter, og som jeg også møter under besøk på
skolene og på skolegudstjenester. Det er en kontakt og kontinuitet jeg som prest får med lokalsamfunnet over så mange år. Da jeg hoppet rundt på krykker i fjor høst så gjorde også krykkene at jeg fikk kontakt med folk jeg møtte som også gikk på krykker.
– Du skal flytte inn i presteboligen i Østerås, hvordan blir det å flytte etter 17 ½ år? – Jeg er veldig glad i å bo i menigheten, og jeg har alltid som prest bodd i menigheten og møtt folkene i menigheten. Det er jo i nærmiljøet vi møter folk. Jeg har hørt mye positivt om Østerås menighet og ser fram til å se hva som ligger i dette. Ikke bare selve visjoner og vyer, men hva dere har. Jeg liker godt å samarbeide med folk, både om gudstjenesten og alt det andre som vi har i kirken.
– Hva er viktig i tjenesten som sokneprest?
– Jeg synes det er veldig lett å identifisere seg med visjonen til Østerås menighet (se egen ramme) Visjonen Mer himmel på jord, vedtatt av Oslo Bispedømmeråd, er en god visjon. Jeg vil gjerne bidra til mer himmel i Østerås og Grinilund. Min oppgave blir å være, å stå til disposisjon – stå i tjeneste der folk er. Jeg er veldig glad i å kunne formidle evangeliet – evangeliet om Jesus er jo sentrum i det vi foretar oss.
– Jeg kommer til en stor stab i Østerås og jeg synes det er morsomt å jobbe i en stor stab med gode kollegaer. Jeg er opptatt av trosopplæringskonseptet og la flest mulig får oppleve Kristus. Men før jeg kommer til Østerås, må jeg bruke tiden på å avslutte min tjeneste etter nesten 18 år i Ljan og Nordstrand. Det oppleves riktig for meg å slutte nå, men det
er fortsatt en krevende prosess: Å ta avskjed med alle dem som jeg setter så stor pris på og gjennom så mange år. Uansett vil jeg være på plass til en ny og spennende tjeneste i Østerås fra 1.mai.
Jeg gleder meg!
VISJONEN TIL ØSTERÅS MENIGHET
- Vi vil være en åpen og inkluderende menighet som er tydelig til stede i lokalmiljøet.
- Vi vil være en menighet som har et variert gudstjenesteliv.
- Vi vil være en menighet som satser på barn og unge.
- Vi vil vise nestekjærlighet, kjempe for rettferdighet og verne om skaperverket.