Les søndagsbetraktningene til Kapellan Andreas Alexander Fosby for søndag 26.april her.
Søndagsbetraktning 3. søndag i påsketiden
Søndagen i dag kalles ofte for hyrdesøndagen, og tekstene vi møter denne dagen kretser rundt Gud som en gjeter. Som menighet og kirke er vi Guds flokk, men jeg tenker at det er krevende å være del av en flokk som nå er spredt og isolert, som på grunn av sykdom og frykt for smitte ikke kan samles. Selv kjenner jeg på behovet for å se dere igjen, for å samles i sang, bønn og nattverdsmåltidets fellesskap. For som flokk, så tåler vi å vandre for oss selv en liten stund, men etter en viss tid er det godt å ha gjeteren som samler oss alle i trygghet hos seg.
I dag møter vi teksten om Jesus som den gode gjeter, og rollen som gjeter eller hyrde er ikke ukjent. I det gamle testamentet er rollen som gjeter/hyrde noe som tilkommer Gud. Påsketiden som vi nå er i er tiden vi skal feire at Jesus døde for oss og sto opp igjen fra de døde og åpenbarte seg som den korsfestede Kristus, og som Gud selv. Som flokk skulle vi gjerne vært samlet i feiring, sunget deg være ære, påskemorgen slukker sorgen og andre salmer som samler oss rundt om påskehøytiden.
Men det får vi altså ikke til, i hvert fall ikke på den måten vi er vant til. Jesus er vår hyrde enten vi møtes fysisk eller ikke, Jesus kommer med trøstende ord som kan gi håp og trygghet i tiden vi er i; Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg Joh 10:14
Med andre ord, uansett om vi som Guds flokk og kirkelig fellesskap ikke kan møtes, så er det ingenting som kan skille oss fra Guds kjærlighet.
Samtidig er vi sårbare og har behov for fellesskap og samhold. Hvis vi holder oss til metaforen om mennesker som Guds flokk og oss da som sauer eller flokkdyr, så er også omsorg og trygghet noe en får gjennom å være sammen og samlet. Derfor skal vi se fremover til vi igjen kan møtes, til vi igjen kan samles som flokk, til vi igjen kan be sammen, dele nattverdsmåltidet sammen og synge og tilbe vår hyrde, sammen.
Frem til da, husk at Gud er vår alles gjeter, som gir kraft og går ved siden av oss gjennom hele livet.
Søndagens salme
Min hyrding er vår Herre Gud,
Og inkje meir eg treng.
Han gjev meg kraft og leier trygt
Til kvild på grøne eng.
På rette stigar leier han
Til ære for sitt namn.
I mørket dalen er eg trygg,
Mi borg er Herrens Famn.
For du er med meg kvar ei stund,
Om dagsens ljos døyr av.
Du gjev meg mot, og trøys teg har:
Din eigen kjepp og stav.
For fiend-auga dukar du
Ditt rike bord for meg.
Med salva hovud får eg ta
Mitt fylte staup frå deg.
Du gjev meg miskunn all min dag,
Alt godt med handa di.
Og eg får bu i Herrens hus i all mi levetid.
Salme 328 Min Hyrding er vår Herre Gud