Les søndagsbetraktningene til Sokneprest Per Olav Vangen for søndag 19.april her.
Søndagsbetraktning 2. søndag i påsketiden
Jeg simpelthen elsker disse fortellingene fra den første påsken. Og i år mer enn noensinne. Hvorfor? Jo, fordi i en tid med så mye sykdom og død, hvor vi overveldes av inntrykk fra vårt lokalmiljø og hele verden, så er det så godt å møte levende mennesker. Som er så til stede med hele seg. Selv om de levde for et par tusen år siden.
Kvinnene som kom først til graven med velluktende oljer for å salve ham på påskedag. Salver de hadde brukt lørdagen til å skaffe. Kvinner som ble de første til å vitne om det som hadde skjedd på påskedag.
Så møter vi Simon Peter. Denne impulsive, spontane, uredde og dristige fiskeren som Jesus ville bygge sin kirke på. Simon Peter som ikke ville at Jesus skulle vaske føttene hans skjærtorsdag kveld. Og da Jesus insisterte, sa Peter: «Vask ikke bare hodet, men hendene og føttene også». Peter som benektet at han kjente Jesus tre ganger samme kvelden. Som gråt da hanen gol. Peter som kom sist ut til graven – han var jo fisker så han løp ikke så fort. Men da han kom frem, fikk han inn i graven mens den andre sto og ventet.
I teksten i dag møter vi Peter som fortsatt er like levende. Han vet tydeligvis ikke hva han skal gjøre. Kanskje han er fortvilet? Kanskje han kjeder seg? Jesus er ikke der. Det han hadde satset livet sitt på er falt i grus. Uansett sier til de andre: «Jeg går og fisker jeg». Og de andre blir med. Så – etter at de har fisket hele natten uten fangst, så står Jesus der om morgenen. «Kast garnet på høyre side», sier Jesus. Da får de fangst. Men Peter kjenner ham ikke igjen. Ikke før en av de andre sier: «Det er Herren». Da blir det liv i Peter. Han har ikke tid til å vente til han kommer i land, han hopper i vannet.
For å møte Herren. Som han hadde fulgt, men som han også benektet. Hva gjør Jesus? Nekter han Peter adgang til måltidet han har gjort i stand? Selvsagt ikke. Peter blir invitert inn. Rundt Jesus er det adgang for uvedkommende!
Og når det er plass for Peter rundt måltidet, er det vel plass for deg og meg også?